GÅSEHUD

 

GÅSEHUD, helt vilt, utrolig morsomt, minner for livet! Russ'11 <3










HAHA, love you! :-)

Lov å være litt original, da!

 

Eller denne?

 

 

Happy Valentines, du liksom.

Jeg kjørte, akkurat som en vanlig dag. Jeg hadde vært på skolen, sliten, men glad, jeg hadde nettopp vist kunstfilmen. Det var valentines day, men jeg (som hver gang) var singel, så jeg skulle til ei venninne for å hate alle klissete klinepar og spise godteri, samt være med hverandre, være glad for at vi var single og bare elske livet. Jeg kjørte av riksvei 2, og inn på en mindre vei, denne var litt glattere, men ikke noe mer enn veien hjemme, jeg var vant til å kjøre på slikt føre. Jeg hadde jo faktisk hatt lappen i nesten 7 måneder! Tankene mine streifet ei annen venninne som hadde hatt et uhell med bil dagen før, og hvor heldig hun var, hvor fort gjort det er å krasje, hvor skummelt det må ha vært, og glad for at det ikke var meg og glad for at det gikk såpass bra (<3). Robyn ble spilt på CD-spilleren min, jeg hadde nettopp hørt Indestructible, én av Robyns beste sanger på den nyeste CD'en. Neste sang er også fin, tenkte jeg, og skrudde på den. Timemachine.

Foran meg kjører to biler, og rundt 500 meter unna ser jeg en bil som kommer i møte. Oi, det var glatt, så jeg kjørte litt saktere, til tross for at det var 80-sone. Må tilpasse farten etter føret, vet du. Først en sving, det var litt glatt og sporete, så jeg senket farten enda litt til. Kom meg igjennom uten problemer. Neste sving, kjente at det ristet litt rart i bilen, men hadde såpass lav fart at jeg visste det gikk bra. Sang All I need, is a timemachine, a one-way truck, cause i'm taking it back, taking it back. 0:55. Kjente at bakenden på bilen sklei til høyre, mot grøfta. Tror jeg vred på rattet motsatt vei, det er det jeg har blitt lært opp til å gjøre. Tror bakenden bråsnudde mot venstre, og jeg skjønte det. Det gikk ikke bra, det kom til å gå ille, jeg kom til å gå i grøfta. Jeg så bilen i det fjerne, tenkte; dette går ikke. Nå krasjer jeg. Jeg snurra en gang tror jeg, ga fra meg et lite skrik, som om det skulle hjelpe meg. Det hjalp ikke, jeg snurra enda en gang, fikk bakenden av bilen inn i grøfta, før jeg snurra enda en gang og da sto jeg der, midt i grøftekanten.

Bilen som kom meg i møte, kjørte bare forbi, enda han må ha sett hele scenarioet. Det var det som plaget meg mest der og da. Klarte bare å sitte der, høre Robyn som nå sang at Love kills, protect yourself. It's a cold, hard world. Hun har så rett. Jeg klarte ikke annet enn å bare sitte der, kjente jo at jeg ikke var skadet. La merke til at jeg hadde kvalt bilen. Heldigvis kom en snill dame, dro opp døra, hjalp meg ut og passet på meg. Litt etter kom en mann som dro meg opp av grøfta, jeg fikk ringt etter hjelp, og litt senere stoppet også en mann fra Turtle Wax som skifta dekket mitt for meg. Dekket hadde blitt vridd av felgen. Jeg var heldig, jeg ble ikke skadet, og ikke bilen min heller, men jeg lærte av det, og jeg er veldig glad det gikk såpass bra. Aldri igjen.




Aldri før...

... har jeg lest noe som har fenget meg så bra som nå! Bøker er noe jeg alltid har likt å lese, og aldri har sluttet med. De siste årene har jeg lett etter bøker som har fenget meg, men virkelige gode forfattere, og bøker som suger meg til seg, er vanskelige å finne nå til dags. Jeg trodde jeg hadde lest den beste boka mi da jeg leste serien om Isfolket, jeg trodde jeg hadde lest den beste boka da jeg leste Idas dans, jeg trodde også jeg hadde lest min beste bok da jeg leste masse av Paolo Coelho. Allikevel er jeg nesten sikker på at jeg har lest den beste boka noen sinne nå. Aldri før har jeg lest, smilt, blitt sjokkert, overrasket, glad, lei meg, redd, og sittet med en så rar følelse etter boka var slutt.

Historien om Pi - Yann Martel
Historien handler om Pi, en seksten år gammel gutt fra India, som med familien bestemmer seg for å flytte til Canada med dyrehagen sin. Etter kort tid, synker skipet, og Pi er eneste overlevende menneske, han kommer seg på en livbåt, og der blir han de neste 200 dagene, han og en hyene, en sebra med et brukket ben, en orangutang. Og Richard Parker, bengaltigeren på 200 kg. Pi får et utrolig overlevelsesinstinkt, og må temme Richard Parker for å kunne overleve bare i livbåten. Oppturer og nedturer får vi innblikk i de neste 250 sidene, og da slutten kom ble jeg så sjokkert, jeg kunne ikke annet enn å se ut i lufta i noen minutter før jeg begynte å gråte.

Boka dro meg inn i historien, og med utrolige skildringer og tanker og følelser var det ikke vanskelig å se for seg hele boka. Pi overrasket meg, Richard Parker overrasket meg, forfatteren - Yann Martel - overrasket meg, aldri hadde jeg trodd at en bok kunne gjøre meg så .. rar. Jeg vet enda ikke hva jeg føler, men jeg vet at Historien om Pi må være den beste boka jeg har lest, den gjorde virkelig inntrykk på meg!

 

 

30.jan.2011

Nesa mi er stappet av bomullsdotter, halsen er full av gele og barberblad, mens det er hundre små minielefanter som løper rundt i hodet mitt. Men gårsnatta var verdt å bli ordentlig dårlig for! :-) MORSOM KVELD/NATT

Før jeg dør..

.. skal jeg reise! Jeg vil til Marokko, København, Tallinn, Amsterdam, Krakow, Moskva, Paris, Storbritannia, Australia, Afrika, Berlin, Preikestolen, Praha, India, Bologna, Damaskus, Chania, Brasil, Mexico, Cuba, Canada, USA. Bali. Jeg kunne ha ramsa opp i evigheter, jeg vil overalt i hele verden.

.. skal jeg studere, både i Norge og utenlands, og få masse nye venner. Det blir Norge til neste år, men om to år drar jeg utenlands, litt usikker om det blir Spania enda, men det stå høyest på lista akkurat nå. Ernæringsfysiologi. Kanskje. Bachelor, master. Ex phil? Ergoterapi? Idrett? Kreftsykepleie?

.. gjøre noe for å hjelpe de som trenger det. I verden, også i Norge, er det mange fattige og folk som trenger hjelp. Jeg skal skaffe meg et fadderbarn, og jeg skal gjøre noe for at verden blir et bedre sted. Veldedige gaver til neste år. Penger til hjelpeorganisasjoner. Du er gammel nok til å ta ansvar!

.. bli mindre materalistisk. Jeg vil ikke ha dyre gaver og masse ting lenger. Jeg vil ikke kjøpe masse tull til folk fordi de bare vil ha det, om ikke det engang. Jeg vil bruke penger på mer verdifulle ting, ting som opplevelser, støtte til de som virkelig trenger det, og heller ting som gleder, i stedet for en småting man blir glad for i de neste fem minuttene.

.. få barn. Trenger jeg å si mer? Jeg vil ha barn som ligner meg, barn som ligner faren, jeg vil ha barn som hater meg, men allikevel er glad i meg, jeg vil ha søte barn, fæle barn, gode barn og ja. Barn.

.. lære meg et nytt språk. Italiensk, fransk, russisk, japansk, hva som helst som er spennende og nytt. Først på agendaen er spansk. Jeg kan språket, men LANGT i fra flytende, jeg husker veldig lite siden jeg hadde det på ungdomsskolen. Hadde vært fint å kunne studere i utlandet, lære språket der, og glemme hvordan det er å prate norsk.

.. løpe maraton. I hvertfall halvmaraton. Kanskje til neste år? Birkebeinerløpet på ski tror jeg også hadde vært moro! Man må ha noe å strekke seg etter, noen mål. (Mitt neste mål er å begynne å jogge igjen i hvertfall.. (DONE))

 

 

Hopp og sprett, og tjo og hei!

Nå har jeg nettopp kjøpt meg medlemsskap på spenst igjen, DEILIG! Det skal bli så godt å begynne å trene igjen, jeg har virkelig savnet det. Å kunne og måtte dra til treningssenteret for å trene, mange ganger i uka. Lenge siden sist nå, da jeg plutselig fant ut at medlemskapet mitt var gått ut forrige gang. Det var vel i oktober.

I morgen blir det zumba! Det har jeg hatt lyst til å prøve lenge, og nå er det endelig min tur. Kribler i magen over å brukt pengene på noe så fornuftig til en forandring! :-)

 

Nå får det vel være nok?

Sånn. Nå er vi enige. Det måtte litt diskusjon og tårer til for at du skulle forstå det.

Forstå hva?

At jeg vil gå ernæring.

Men du mangler jo tre-fire fag som du ikke har, og som du i hvertfall ikke rekker å ta innen april, da søknadsfristen er?

Privatist, da vel. Og nei, jeg rekker ikke det innen april, men jeg har neste år.

Du vil ikke ha et friår, du mener det ikke ser bra ut på CV'n og tror det blir hardt å komme tilbake på skolebenken.

Men jeg skal gå på skole til neste år. Hørt om GoStudy? Tre måneder i utlandet der jeg studerer idrett.

Hva skjer med ernæringsfysiologien da?

Tar de fagene som privatist til neste år, i tillegg til GoStudy.

Hvor får du pengene fra, har du tenkt?

Jeg låner til utenlandsreisa, da blir alt dekket, alt av mat, reise, studie osv. Og så jobber jeg når jeg er hjemme. Og tar kjemi og fysikk som privatist, mens jeg jobber. Tjene penger OG gå på skole, høres ikke så dumt ut!

Hva skjedde med Atlantis, der du ville studere ernæring?

Det ble for dyrt. Om jeg jobber hardt, får bra karakterer, så kanskje jeg har sjans til å komme inn på universitetet i Oslo, mastergrad i ernæring, 5 år. Men da må jeg ha bra karakterer, og så får jeg studiepoeng av å studere utenlands, om så i bare tre måneder. OG, om jeg studerer idrett, så lærer jeg om ernæring og alt sånt også. Uansett, universitetet er nesten gratis, studielånet mitt går til de tre månedene, og jeg jobber såpass at jeg får betalt det tilbake. Høres ikke det fint ut?

Jo, det gjør jo egentlig det. Sikker på at det er dette du vil?

Ja, nå er jeg sikker.



ph: privat

Hopp ti år frem i tid

Det er dyrt å leve, spesielt i Norge. Vi er tross alt et av verdens rikeste land! Det er dyrt med bensin, det er dyrt med mat, det er dyrt å bo. Dyrt å være sunn, dyrt å være usunn.

Jeg bruker alt jeg eier av penger på bensin, mat, klær, og nå skal jeg begynne å trene på treningssenter tenkte jeg. Er det verdt det? Etter å ha regnet ut litt hvor mye det koster å bo utenlands, studere utenlands, studere innenlands, studere det jeg vil i det hele tatt, har jeg kommet frem til at jeg blir fattig, veldig fattig. Jeg må begynne å ta buss, det er greit nok. Jeg må begynne å ta med mat hjemmefra i stedet for å kjøpe på skole og jobb, det er også greit nok. Og nå blir det mildt, da kan jeg trene litt mer ute, både ski, skøyter, jogge, jeg har hulahopp-ringen min, jeg trenger bare motivasjon. Jeg får opptil 89000 kr i lån dersom jeg skal studere og ta opp studielån, etter å ha regnet den billigste måten å bo på, betaler jeg 87000 for leilighet og studie utenlands. Men så kommer maten.

Det hadde du ikke tenkt på? Og skolebøker da? Andre ting enn skole, du skal vel ha et liv?

Hva skal jeg gjøre? Jeg må spare. For første gang i livet sparer jeg til noe som kan endre livet mitt, jeg sparer masse penger. Sist gang jeg sparte til noe spesielt, var da jeg ville på leirskole som 8-åring. Jeg sparte 3000 kr, men fant ut da at jeg ikke ville allikevel. Nå er jeg ganske sikker, jeg vil gjøre noe med livet mitt!

Hjelper det å spare da, hvis du har like mye utgifter som nå? Nei, og i tillegg må du jobbe mer, det er ikke nok med et par helger i måneden. Du må jobbe minst én gang i uka i tillegg, og gjerne mer også. Da kanskje det ordner seg med både første-, andre- og tredjeåret for å få bachelor i ernæringsfysiologi.

Jeg går i sparemodus, jeg er som en sparepære. Fra nå av ønsker jeg meg penger til jul og bursdag. Og jeg kan bare glemme å kjøpe klær til flere hundre kroner.

Skal jeg vente enda et år? Skal jeg jobbe for harde livet, bo hjemme, tjene opp masse penger, slik at jeg kanskje ikke er nødt til å låne så mye? Blir det ikke hardt å begynne på igjen? Og hva skal jeg jobbe med i mellomtiden? Den jobben jeg har nå...? Hver dag i et år..? Hm. Kanskje.

Men åh, jeg vil så veldig gjerne ut og bort i fra hjemme, begynne litt på nytt, dra til varmere strøk. Må jeg virkelig velge alt dette nå? Jeg syns det er så utrolig vanskelig..



Frister ikke dette, så vet ikke jeg!

Året som har gått var godt?

Musikk: Dette året var det jeg virkelig fikk sansen for Robyn, Kaizers Orchestra, jeg hørte på Waka Waka i de varme sommernetter, Rihanna som synger, Lady Gaga var på topp, det har gått i David Guetta, som jeg også var på konsert/fest med i Spektrum. Jeg var på Hovefestivalen der MUSE spilte (!!), Ellie Goulding (!!), Biffy Clyro (!!), kvelertak og mange, mange fler. Jeg var også på Volbeatkonsert og sang av full hals. 2010 har definitivt vært mitt musikkår! I år har alle danset GLOW-dansen, wakawaka-dansen, og ikke sjeldent har facebookstatuser vært; I could really use a wish right now, som de synger i Airplanes.



hovefestivalen.com

 

 

Film: Jeg har aldri sett mye på film, men 2010 var det året jeg fant Dexter og gleden av å se på serier. Jeg har sett Dexter, Grey´s Anatomy, og det kommer nok ikke til å gi seg der heller. 2011 skal jeg se masse nye serier! I år har jeg fått sansen for skrekkfilmer, og gått fra kjærlighetskliss til skrekkblandet skriking. Absolutt favoritt var dødens leilighet, men den kom ikke i år, da.



http://www.lillesmurf.no/hverdag/dexter-7514/

 

Nettside: I år har jeg lest blogger, jeg har blogget selv og lest enda mer. Jeg har hatt det moro på nettstedet Chatroulette, jeg har lest nettaviser og googlet alt jeg har kommet over og alt som jeg har lurt på, og det har ikke vært særlig lite. Jeg har lest blogger som jeg har fulgt, blant annet nettenestea.com, fotballfrue.com og flinkepiker.org. Visste noen at flinkepiker var en bløff, eller?? Jeg vet ikke helt hva jeg syns. GO GOOGLE!

 

Mat/drikke: Taco er og blir det beste. Jeg har knapt spist annet, det har gått i taco kanskje flere ganger i uka gjennom hele året. Jeg har drukket kaffe, vin, farris (bevis på at jeg er voksen!), og smakt på utrolig mye forskjellig mat. Siden jeg var i Tyrkia i høst, fikk jeg både drukket og spist mye jeg ikke hadde hørt om engang. Jeg drakk meg lei på mojito, jeg ble enda mer glad i vann, jeg har blitt oppriktig glad i vin, og oppriktig lei brus. Brød har jeg slutta å spise nesten, og cottage cheese er frokosten min.

 

Klær: Jeg sluttet helt å gå med kjoler, unntak på fester, og fikk plutselig sansen for olabukser igjen. Jeg har også blitt fornuftig, kledd meg etter været (enda et tegn på at jeg er voksen), og har heller ikke kjøpt så mye klær som tidligere. Jeg har allikevel svidd av penger og vært konstant blakk hele året igjennom. Baksmell på skatten, Tyrkiatur, telefonregninger på 1300 kr pr måned <3  2011 blir et fornuftig år på pengefronten!

 



31 desember 2009 / 01 januar 2010. For akkurat et år siden, jeg hadde lysere hår, kortere hår, men ligner ganske så mye på den jeg er i dag.

Jeg holdt ikke nyttårforsettene mine, kanskje kun ett, det med at jeg skulle slutte å bite negler, for det har jeg klart helt nå! :-) Vi prøver igjen i 2011 med nye løfter, så får vi se. Kort oppsummering 2010:

- Blitt voksen (i hvertfall myndig)
- Funnet meg sjøl mer, vet mer hvordan jeg er
- I tillegg akseptert meg mer for den jeg er
- Musikk og serier, skole og jobb (fikk ny jobb i 2010, som jeg stortrives i!) har preget hverdagen min
- Det året jeg trente mer enn noen gang, men også sluttet. 2011!
- Viktoria ble sjuk, og jeg har aldri vært så redd som jeg var i mars/april/mai
- Hatt et helt ok år, men greit med nye muligheter og starte litt på nytt

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2011 » Mai 2011 » April 2011
hits